To scoringer i løpet av matchens siste fem minutter reddet en ufortjent Ham-Kam-seier i 2. rundekampen mot Gjøvik. Rune Buer ble matchvinner da han to minutter på overtid satte inn en tvilsom straffe som ga oss 3-2. Drømmen om Ullevaal lever fortsatt, men den kunne og burde ha vært gravlagt under kunstgresset på Gjøvik Stadion

2.runde NM cupen, 8.juni 2006 - Gjøvik kunstgress

Gjøvik/Lyn - Ham-Kam 2-3 (0-1)

0-1 Tommy Øren (23)
1-1 Arild Rebne (str.54)
2-1 Amund Sørumshagen (57)
2-2 Espen Olsen (87)
2-3 Rune Buer Johansen (str.90)

Gult kort: Jokke Sørum (Ham-Kam) 

HamKam (4-4-2):
Svein Inge Haagenrud - Joachim Sørum (Juha Pasoja fra 70.), Espen Haug, Knut Henry Haraldsen, Ramiro Corrales - Espen Olsen, Rune Buer Johansen, Jan Michaelsen, Tommy Øren - Markus Ringberg (Roman Kienast fra 62.), Oluwasegun Abiodun (Marius Gullerud fra 46.)

Gjøvik-Lyn banket våre "second strings" 3-1 i forrige uke, men de fleste ventet lett match mot cupvinnerne fra 1962. Et tamt grønnhvitt kontrollerte det meste fra start. Én gang - etter 21 minutter - satte vi fart på kula langs bakken og Gjøvik-forsvaret revna. Øren gållet sikkert etter vakre Andy-Olsen-kombinasjoner.

Minutter senere var Tommy nære på å doble ledelsen, men avslutningen endte i tverrliggeren. "1-0 - vi dreper dem i andre!" tenkte vi, og lette forgjeves etter en ismann i pausa. Fra starten av andre omgang ble det total dominans - men fra feil lag. Rødtrøyene kjørte over midtbana vår og produserte sine første sjanser. 10 minutter ut i omgangen trykket de kraftig, vi tapte fem strake dueller og det endte med at Buer handset. Arild Rebne satte sikkert straffa til høyre for Haagis - cupvikar i mål. Og Haagis skulle desverre komme i et brutalt søkelys minuttet senere. Ute på 20 forsøkte han å avklare, men ballen endte hos en rød fiende på midtsirkelen. Han skjøt - fra drøye 50 meter (!!) - hardt og presist og en desperat sprintende Haagenrud klarte bare å slå ballen i eget nett. Den sviende 2-1-gållen kommer til å rulle ofte på en TV-skjerm nær deg. Vær advart!

Etter dette falt Ham-Kam sammen på en skremmende måte. Dobbelt så ille som de siste 60 mot Molde - og det mot en langt svakere motstander. Vi tapte det som var av dueller, og pasningskvaliteten var på Tufte-nivå. Svein Inge rettet opp noe av tabbeprofilen med en strålende enhåndsredning. Med 3-1 ville kampen garantert vært død. Og Ullevaal-drømmen båret i graven. Igjen.

De siste 10 kjørte vi frem all luftskytsen og spilte ultra-Drillosfotball. Og det ga resultater. Espen Olsen - som i 90 minutter hadde bekreftet at han er inne i ei mørk, lang blindgate - pirket inn en ufortjent utlikning i det 88. minutt. Vi holdt trykket oppe, og det ble kaos i et utslitt Gjøvik-Lyn-forsvar. To minutter på overtid ble Knut Henry revet ned i feltet etter en corner. Nåvel - han fikk det i det minste til å se slik ut, og kampens svake dommer (forfølger oss denne sesongen) pekte på 11-meteren. Buer scoret sikkert, og reddet sommerferien for sportsjef Tjernås (grønn i fjeset de siste 20 minuttene), spillerne og oss supportere.

Kampen oppsummert i ett ord: Skremmende.