Ham-Kam leverte sin dårligste Tippeliga-match noensinne og røk fortjent 2-1 mot et svakt Sandefjord-lag. Kvaliteten var på et nivå som vakte vonde minner om fjorårets kvartfinale mot Hønefoss. I iskald vind på utrivelige Storstadion virket de grønnhvite handlingslammet.

2.serierunde, 17.april 2006 - Storstadion, Sandefjord

Sandefjord - Ham-Kam 2-1 (1-0)

1-0 Arnar Førsund (41)
2-0 Andreas Tegstrøm (74)
2-1 Juha Pasoja (90)

Gult kort: Roman Kienast (Ham-Kam), Mikael Andersson (Sandefjord)

Rødt kort: Espen Olsen (Ham-Kam, 90)

Sandefjord (4-4-2):
Espen Bugge Pettersen - Ole Tobiasen, Fredrik Kjølner, Arnar Førsund, Tom Kristoffersen - Samuel Isaksen (Erik Mjelde fra 65.), Tommy Knarvik, Mikael Andersson, Kari Arkivuo - Fredrik Thorsen (Olav Tuelo Johannesen fra 86.), Andreas Tegström.

Ham-Kam (4-4-2):
Ivar Rønningen - Joachim Sørum (Steve Cooreman fra 67.), Knut Henry Haraldsen, Juha Pasoja, Ramiro Corrales - Vegar Bjerke (Markus Ringberg fra 54.), Rune Buer Johansen, Espen Haug (Balazs Nikolov fra 58.), Tommy Øren - Espen Olsen, Roman Kienast.

Sandefjord kommer garantert ikke til å sikre seg mange trepoenger denne sesongen. Mot Kamma vant de blåkledde helt fortjent. Beklager! Helt fortjent.


Bortemål! Juha styrer inn sesongens første.

En trøst, om enn så mager, var Juha Pasojas redusering to minutter før full tid. I fjor brukte vi mer enn en halv sesong - sju utematcher mer presist -  på å gålle på fremmed gress. I år nettet vi altså i første bortematch. En trøst. Om enn så mager.

Kamma stilte, som briskebybanden.com spådde søndag, dette laget fra start: Rønningen - Ramiro, Juha, Haraldsen, Jokke - Bjerke, Haug, Buer, Øren - Kienast, Olsen. En defensiv oppstilling som luktet uavgjortambisjoner. Vi spilte i sterk medvind i første omgang. Det hjalp lite. Blåhvalene tok initiativet fra start og vant de fleste dueller, uten motstand fra tafatte Kamma-spillere. Midtbanen vår ble overkjørt, og klarte knapt å holde ballen i laget mer enn noen sekunder. Sandefjord produserte det som var av sjanser, men forsvaret vårt red de fleste forsøkene av uten alt for mye trøbbel. Roman ble vinket av 4 ganger for offside før det var gått 20 minutter. Det gikk 32 minutter før vi, med stiv kuling i ryggen, hadde avslutning på mål. Etter 42 minutter fikk Sandefjord sin femte corner - fra høyre. "Nå kommer 1-0!" sukket jeg til sidemannen. Midtstopperreserven Førsund skyver uforstyrret inn 1-0. Baklengs på dødball!


0-1: Førsund - liggende - sender de Blå i føringen.

Alt virket håpløst ved pause. Grodås plukket av Vegard Bjerke i det 55 minutt. Inn Marcus Ringberg. Offensiv satsing. Etter 59 min. blir en hjelpesløs Espen Haug erstattet av Nikolov. Byttene hjelper i beste fall marginalt. Det tredje skiftet kommer halvveis i 2. omgang. Ut: Jokke, inn Steve. Sandefjord beholder initiativet - og har mer enn hjemmedebut-vinden i ryggen. 2-0 kommer i det 75. minutt som et naturlig resultat av matchbildet. Anders Tegstrøm kørler uforstyrret ballen i krysset fra 18 meter. Drøyt 5000 får full utløsning. Helt greit! Helt greit! Vi kjøper kaffe&vaffel og sukker oppgitt. To minutter før slutt får vi corner fra høyre. Klabb&babb og Juha skælker den i mål. Jubel&håp, men ett poeng ville ha vært ran i flomlys.
På overtid får Espen Olsen rødt etter å ha plantet en albue i mellomgulvet på en Sandefjordstopper. Linjemann var helt klar i sin dom. Olsen selv mente etter kampen at den Blåkledde filmet. Kroppskontakt? OK. Rødt? Tja.

Dagens suverene Banditt: Ramiro. Godkjent til Juha og Rønningen. Og nesten-godkjent til Øren. Vi har null plan i det offensive spillet. Eller: Mulig vi har en plan, men den er umulig å øyne fra tribuna. Midtbanen lider dramatisk under savnet av Jan M.. Vi telte aldri mer enn 2 - to - pasninger. Det handlet mest om å slå langt. De ballene plukket Kjølner&Førsund enkelt. Totalt i kampen har vi to sjanser. Mot et Sandefjordlag som fortsatt er en opplagt nedrykkskandidat. Har noen en plan?


På defensiven: Øren demmer opp